Gi en klem!

Klemming...
- Er deilig.
- Motvirker ensomhet.
- Åpner dørene til følelsene våre.
- Skaper selvtillit ("Jøss! Han/hun har faktisk lyst til å klemme meg!")
- Bremser aldringsprosessen: Klemmere holder seg yngre lengre.
- Demper apetitten: Vi spiser mindre når vi næres av klemmer - og når armene er opptatt med å holde rundt et -annet menneske.
- Løser opp spenninger.
- Bekjemper søvnløshet.
- Holder arm- og skuldermuskler i form.
- Gir strekktrening hvis du er liten.
- Gir bøyetrening hvis du er høy.
- Er et sunt alternativ til et utsvevende sexliv.
- Er et sunt og sikkert alternativ til alkohol- og annet rusmisbruk (ingen bakrus).
- Er demokratisk. Hvem som helst kan være kandidat til en klem.
- Er økologisk riktig. Skåner miljøet.
- Er bærbart og krever ikke spesialutstyr.
- Gjør glade dager gladere.
- Gjør umulige dager mulige.
- Gir følelse av tilhørighet.
- Fyller tomme rom i livene våre.
- Fortsetter å virke til beste for klemmerne selv etter klemmens opphør.

Dagens oppfordring er derfor: Gi en klem! Det kan få store konsekvenser...

(Kilde: Den lille klemmeboken av Kathleen Keating)

Endelig begynner vi å skjønne

Etter 15 år med en betydelig økning av alkoholforbruket, og dermed en betydelig økning i problemer og vold relatert til rus, virker det som om nordmenn endelig har skjønt at tilgjengelighet og høyt forbruk ikke er veien å gå for å få et trygt og godt samfunn. I en rapport Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har laget for Helsedirektoratet kommer det frem at en restriktiv alkoholpolitikk har fått en vesentlig høyere oppslutning. Færre er enige i at vin bør være tilgjengelig i butikker, andelen som mener promillegrensene er for strenge er nesten halvvert på fire år, og prosentandelen som mener at alkohol er for dyrt har gått ned fra 75 til 60 prosent.

Alkohol er i dag det rusmiddelet som forårsaker mest skader både helsemessing og og sosialt her i Norge. Det er anslått at mellom 66 500 og 123 000 mennesker her i landet har risikofylt forbruk av alkohol. Over 60 prosent av voldssaker er gjerningsmannen påvirket av rusmiddel, og flertallet av ofre er også påvirket. I trafikken er også tallene over rustrelaterte ulykker høye.

Det er da det burde ringe en bjelle hos alle de som ønsker et trygt samfunn der flest mulig har det bra. Det er en kjent sak at problemene relatert til rus henger sammen med forbruket, og at forbruket henger sammen med tilgjengelighet og lovverk. Selv om ikke en restriktiv alkoholpolitikk på langt nær vil løse alle problemer, er det en viktig del av veien til et trygt og godt samfunn der vi tar vare på hverandre.

Blogging 2010

Etter en litt for lang juleferiepause meg blogging, er jeg endelig klar for bloggåret 2010. Jeg vil prøve å finne interessante og viktige saker å skrive om og mottar alle tips og ønsker med takk:) Det kan være politisk, samfunnsrelatert eller andre små ting som dere har lyst til å høre om.

Jeg er også svært glad for kommentarer og tilbakemeldinger, men opplyser om at jeg sletter kommentarer som ikke har noe som helst med innlegget å gjøre eller som er spesielt krenkende eller useriøse. Håper dere forstår dette og respekterer både mine og andres syn og meninger.

Håper dere finner bloggen interessant å lese og får et godt år i 2010!

Noen saker

Noen saker gleder hjertet og får fram et smil i fjeset. Sånn som saken på VG-nett om den lille jenta som kom til verden i 13 minusgrader i en bil, med far som jordmor. Eller at det blir en hvit jul på vestlandet, eller at Marit Bjørgen har tatt sin første sprintseier etter 2006.

Noen saker er ikke fullt så hyggelige og får heller fram tårer enn smil. Dette gjelder for eksempel i-landene som er for feige til å ta på seg ansvar og forplikte seg med tall for å kjempe mot klimaforurensingene, og de 200 000 barna som gruer seg til jul. Statens Institutt for Rusmiddelforskning anslår dette tallet med barn som gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholmisbruk. Når vi vet hvilken konsekvenser dette kan få, bør vi begynne å handle etter dette. At tilgjengelighet av alkohol henger sammen med forbruket, og at forbruket henger sammen med vold og andre problemer som skyldes rus, er et faktum.



(Oppfølgingsinnlegg kommer)

Historisk språkavgjørelse i Dagsrevyen

Nyhetsanker Ingerid Stenvold får lov å snakke sin egen dialekt, Målselv-dialekten, på Dagsrevyen når hun begynner i jobben på nyåret. Dette skaper imidlertid debatt innenfor NRK, og språkprofessore Finn-Erik Vinje er forbauset over at Stenvol tør å sette i gang en slik debatt.

Jeg mener det er bra at Stenvold får snakke sin egen dialekt. I virkeligheten er det nesten ingen som snakker helt rent bokmål eller nynorsk. Bokmål er muligens litt i grenselandet, spesielt på østlandet, men også her tar de fleste i bruk en god del dialektord og endinger. Så lenge seerne forstår hva Stenvold sier, bør saken være grei. Minuset kommer nok i så fall for nynorsken, som stadig får tildelt en mindre del av mediene. Men hvorfor skulle man akkurat på Dagsrevyen måtte snakke et språk nesten ingen andre snakker i Norge i dag, når man alle andre plasser får snakke som man vil? Nordmenn, inkludert alle innad i NRK, burde være såpass tolerante at man får snakke slik det faller naturlig, så lenge folk forstår hva man sier.

Dårlig forbilde

Jens Stoltenberg velger å ta privatfly til klimakonferansen i Købenavn, framfor en av de 17 avgangene med rutefly. Som den ekte APer han er, står statsministeren vår fram som et svært dårlig forbilde ved å velge det minst miljøvennlige alternativet han kan finne. At Stoltenberg skal spare litt tid og få arbeidsro underveis, skal visstnok være begrunnelsen for at han velger å leie et privatfly. Både fra USA og andre mye lengre destinasjoner velger statslederne derimot å ta rutefly.

Om ikke Stoltenberg selv syns han burde ta litt mer hensyn til miljøet og være et godt forbilde, burde han i hvert fall tenkt litt mer strategisk. Tror ikke akkurat denne saken kommer til å styrke verken APs eller hans egen troverdigheten som politiker.

Må si meg enig i Frps miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens utsagn: Jens Stoltenberg fremstår som en hykler.

Ta ansvar

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sendte ut forespørsler til over 300 norske kommuner om å ta imot asylbarn. Fristen på svar var 30. novmber, men bare et tjuetalls kommuner hadde da svart, og enda færre svarte ja. Hvem skal så ta vare på de rundt 2000 barna?

Som et av verdens rikeste land og verdens beste land å bo i, har vi et ansvar for disse barna. Som medmennesker har vi et ansvar. Vi må ta vare på disse uskyldige menneskene som så sårt trenger vår hjelp. Norske kommuner må få opp farten og innse at det ikke nytter hvis alle fraskriver seg ansvaret. Et minstekrav er at de svarer på forespørselen, slik at de ikke forsinker hele prosessen og IMDi kan fortsette å planlegge. Hjelpeløse barn burde stå på toppen av prioriteringslisten til enhver kommune, og de burde få den hjelpen og støtten de trenger. Det handler om menneskeverd, det handler om nestekjærlighet, og det handler om ansvar for våre medmennesker.